Er boligspekulanter virkelig entreprenører?

Finanstilsynet avviser i DN 12.1 å ha synspunkter på om omsetning av kjøpekontrakter i boligprosjekter, men finanstilsynet har en svært streng tolkning av loven. I rundskrivet fra 2015 står det:

«Med mindre vidareseljaren sitt opphavlege føremål med kjøpet har vore å skaffe bustad til eigen bruk, eller til bruk for familiemedlemar, bør omsetninga som utgangspunkt bli regulert av bustadoppføringslova»

«… bli regulert av bustadoppføringslova» innebærer at videreselgeren får entreprenøransvaret. Loven gjelder kun entreprenører. Dersom selgeren ikke er entreprenør er det Avhendingslova som gjelder, og da har ikke videreselger ansvar.

Det er ikke åpenbart at privatpersoner skal kunne defineres som entreprenører. I 2010 ble § 1 endret ved at «ein yrkesutøvar (entreprenøren)» ble erstattet med «entreprenøren». Å definere privatpersoner med betydelige inntekter fra videresalg av boligkjøpskontrakter som yrkesutøvere, er ikke helt urimelig. Å definere dem som entreprenører synes jeg skurrer.

snl.no definerer en entreprenør som «[…] en person eller et firma som utfører arbeid for andre, vanligvis et større bygge- eller anleggsarbeid.». For en legmann er den naturlige tolkningen at både selskaper og privatpersoner utenfor byggebransjen ikke er entreprenører. Jeg regner med at det må være en god grunn til at lovgiver bevist droppet det mer generelle utrykket «yrkesutøver».

Finanstilsynet har sikkert gode grunner for å tolke loven slik som de gjør. Problemet er at mindre investorer da ikke kan delta i finansieringen av nye boligprosjekt uten å påta seg entreprenøransvar. Så hvordan mener Finanstilsynet vi kan løse dette problemet? Må det en lovendring til, eller bare en endring i lovtolkningen?

Kommentarer