fredag 20. januar 2017

Utenfor bompengeboksen

Det blir trangt når både Statens Vegvesen og Tromsø Kommune skal tenke inne i samme boks. De bør tenke utenfor og øke bensinavgiften i stedet for å innføre bompenger.

Bilister må akseptere å betale en betydelig andel av kostnadene til nye veier. Harde trafikanter må også tåle at det er sterk politisk vilje i Tromsø til å holde biltrafikken på dagens nivå. Men forslaget fra Statens Vegvesen om å skaffe minst 7,5 milliarder over femten år ved å opprette seks-syv bomringer er ikke særlig gjennomtenkt.

For det første er det vanskelig å forstå hvorfor det skal være behov for så store investeringer, i alle fall dersom biltrafikken ikke skal øke. Med unntak av Kvaløybroen er det ingen store trafikkproblemer i Tromsø i dag.

Hva disse åtte milliardene skal brukes til er en hemmelighet bare vegvesenet kjenner til. Noen detaljert plan har ikke vært presentert. Jeg er ikke i tvil om at det lar seg gjøre å lage en ønskeliste for vegtiltak på åtte milliardene, men jeg kan heller ikke tenke meg at samtlige prosjekter er helt uunnværlige.

Det store beløpet tyder på en manglende evne til prioritering. Det bør være mulig å få en bymiljøavtale til en lavere investeringskostnad.

Siden bare Statens Vegvesen vet prosjektlisten, er det vanskelig å vite hvor mye som kan skjæres vekk uten for store konsekvenser. Om vi kan klare oss med 4,5 milliarder så er imidlertid ikke bomringer nødvendig lenger. Ny kvaløyforbindelse kan vi holde utenfor regnskapet siden den naturligvis må være selvfinansierende. Vegvesenet har budsjettert med 1,4 milliarder til dette, så da trenger vi bare skjære ned planlagte tiltak med 1,6 milliarder for å komme ned til 4,5.

Da kan bilistene beskattes på en langt mer effektiv og mindre upopulær måte. Økes bensinavgiften til tre kroner og nedbetalingstiden til 25 år blir det nok penger. Jeg skal ikke kjede leseren med tall her, de som er interessert kan sjekke regnestykket her.

Tre kroner er et stort nok beløp til å gi nok inntekter, men så lavt at det ikke vil lønne seg å kjøre til Laksvatn bare for å fylle (også dette beregnet i regnearket).

Nedbetalingstiden bør økes fordi trafikanter vil dra nytte av prosjektene i årtier fremover. Da gir det liten mening at det er bilistene de første femten årene som skal ta hele regningen.

Bilister må tåle at det settes opp bomstasjoner når det er nødvendig for å finansiere konkrete vegprosjekter. Bommen bør da helst settes på den vegstrekningen som faktisk skal finansieres. Å tapetsere en by med bomstasjoner for å innkreve en generell trafikkskatt er derimot svært dyrt og vil føre til ineffektive kjøremønstre. Bomstasjoner er et svært upresis og lite rettferdig verktøy dersom målet er å få ned biltrafikken generelt.

For enkelte vil plasseringen av bomstasjonene føre til at de kjører lenger enn de ellers ville ha gjort. Andre vil få urimelig høye kostnader på grunn av bommenes plassering i forhold til jobb, skole, fritidsaktiviteter, butikker og barnehage.

Da er en bensinavgift bedre. Den påvirker ikke kjøremønsteret på en unødvendig måte slik bommer gjør. Kostnaden blir da ganske lik per kilometer, noe som gir lik motivasjon for alle til å kjøre mindre og til å kjøpe mindre forurensende biler. I tillegg er en avgift ekstremt billig å administrere. Politikere som er interessert i å tenke utenfor boksen bør vurdere å gjøre det i denne saken.

5 kommentarer:

  1. Hva tenker så forfatteren om denne utredningen? http://www.vegvesen.no/vegprosjekter/bypakkebodo/Nyhetsarkiv/bompenger-eller-drivstoffavgift

    SvarSlett
  2. Takk for lenken, den bekrefter jo ikke uventet mine beregninger. Med avgift og 50% brukerfinansiering slik det er planlagt i Tromsø, så står det at avgiften måtte vært 3,60 i Bodø. Hadde de kuttet litt på ønskelista kunne 3 kroner vært nok.

    SvarSlett
  3. Hei, ser du har benyttet en rentesats på 2%, den tror jeg du må sjekke opp litt, for jeg mener så absolutt at rentesatsen ligger på ca. 6%, dette pga at vi ikke kan låne hos oljefondet pga handlingsregelen, så veiprosjektene må ta lån på det åpne markedet i utlandet...

    SvarSlett
  4. Ja, men med indeksering av avgiften skal den diskonteres med realrenten. 2% realrente + 2,5%=4,5%. Øker jeg renten med én prosent til 3% blir nåverdien litt lavere, men samtidig har jeg ikke tatt med mva som kompenseres. Økes inntektene med 25% så vil det gi fem milliarder med rente på 5,5%.

    SvarSlett
  5. Tror også det er viktig, hvis det er Statens Vegvesen sine tall det opreres med, at prosjektet mest sannsynlig får en budsjettsprekk på minimum 75%.

    SvarSlett