onsdag 25. november 2015

Flere tall på bordet

En ny ekspertrapport krever at NBIM offentliggjør enda mer informasjon om Oljefondets avkastning.

Oljefondet ble i vår drevet fra skanse til skanse og måtte til slutt gi fra seg detaljerte tall på risikojustert avkastning. En ny rapport krever enda mer informasjon.

Rapporten krever at fondet offentligjør mer detaljerte tall på risikojustert avkastning. I tillegg skal grunnlagstallene nå bli offentlige slik at de kan etterprøves av oss utenfor Norges Bank. Men kanskje viktigst av alt; fondet skal begynne å rapportere separate tall for indeksforvaltningen. Sistnevnte har jeg og flere andre etterlyst i lang tid.

Dersom oljefondet ikke klarer å levere bedre enn indeksen, så bør en større del av fondet forvaltes som et indeksfond. Men hva vil det egentlig si å «slå indeksen»?

Vanligvis sammenligner vi avkastningen til fondet med en hypotetisk referanseindeks som kort fortalt er den gjennomsnittlige avkastningen til alle verdens aksjer og obligasjoner. Men en slik hypotetisk avkasting neglisjerer fullstendig de faktiske kostnadene ved indeksforvaltning. Det er derfor fullt mulig at indeksen gir bedre teoretisk avkastning enn Oljefondet, men at indeksforvaltning ville gitt dårligere avkastning i virkeligheten.

For å vite om den aktive forvaltningen faktisk lønner seg, må vi altså vite hva det koster å drive passiv forvaltning. Men global passiv forvaltning i Oljefondets målestokk er veldig uvanlig, så det er vanskelig å vite hva som er normale kostnader. Tall fra private indeksforvaltere kan gi oss et visst inntrykk, men det er god grunn til å tro at kostnadene er lavere for Oljefondet.

Heldigvis er informasjonen vi trenger i prinsippet tilgjengelig. Mesteparten av Oljefondet forvaltes i dag som et indeksfond. Dersom vi får tall på avkastingen fra indeksforvaltningen separat, så er problemet løst. Oljefondets eget indeksnære fond bli da en investerbar og realistisk referanse som fondets aktive forvaltning kan måles mot.

Finansdepartementets egen tidligere rådgiver Andrew Ang har også foreslått noe lignende i den såkalte «professor rapporten» fra 2014, men det har ikke blitt noe av. NBIM skal visstnok ikke være organisert slik at en lett kan skille ut indeksforvaltningen. I så fall er NBIM organisert feil.

Uten en oppsplitting av avkastningen i indeks og aktiv blir anslagene på fondets meravkastning til en gjettekonkurranse.

Fondet mener i et notat at indeksforvaltning ville kostet 0,11 prosent frem til 2013. «Oppfinneren» av indeksfond Jack Bogle anslår i et DN-intervju at passiv forvaltning vil koste rundt 0,01-0,02 prosent. Dersom det siste tallet er riktig, så ser det ikke bra ut for Oljefondet.

Men Bogles tilbud inkluderer sannsynligvis ikke indirekte transaksjonskostnader. Differansen mellom kjøps- og salgskurs utgjør en betydelig utgift. Dette gjelder spesielt når det handles mye og i markeder der det er tynt med kjøpere og selgere. De eksakte kostnadene kan vi bare få ved at avkastningen til NBIMs eget indeksfond rapporteres separat. Vi vet naturligvis heller ikke hva de direkte kostnadene er, så lenge NBIM kun rapporterer totalen.

Takket være ekspertgruppen kan det heldigvis bli slutt på den endeløse diskusjonen om hva indeksforvaltning koster. Kanskje.

Det er nemlig en pussig inkurie i rapporten som er overlevert. I oppsummeringen står det nemlig at Norges Bank bare bør vurdere å rapportere resultat for indeksfondet separat. Lenger inn i selve rapporten står det at Norges Bank bør rapportere, uten ordet «vurdere». Denne lille forskjellen er av stor betydning. Om Norges Bank bare blir bedt om å vurdere, så vil de nok lande på at det ikke er hensiktsmessig å rapportere indeks separat.

Men dersom ekspertene virkelig mener indeksforvaltningen bør rapporteres separat, og at det ikke er en vurdering som Norges Bank selv skal ta, så blir det veldig vanskelig å ignorerer klare råd fra egen ekspertgruppe. Forhåpentligvis kan ekspertgruppen selv oppklare dette, og forhåpentligvis er svaret at vurderingen ikke skal overlates til Norges Bank.







fredag 6. november 2015

Ny nasjonal finansdatabase!

Ny finansdatabase gjør livet lettere for norske studenter

Frem til nå har miljøene utenfor Norges Handelshøyskole måtte klare seg med dyre og dårlige løsninger på nasjonale finansdata. Mye brukte løsninger slik som Datastream kan koste flere hundre tusen, og da er ikke en gang kursene fra det norske markedet brukbare (Datastream justerer ikke korrekt for utbytter for norske data). Gratis alternativer slik som Yahoo Finance holder svært dårlig kvalitet.

Norske studenter utenfor NHH har derfor til nå måttet kjøpe dyre data og bruke mye tid på å gjøre nødvendige justeringer manuelt i Excel.

Siden de fleste norske studentoppgaver omhandler norske bedrifter, er norsk finansdata ofte helt nødvendig. Den nye databasen TITLON leverer dette til en svært lav kostnad til alle landets undervisningsinstitusjoner som ønsker å være med.

I tillegg til fullt justerte kurser tilbake til 1980, så inneholder databasen tall for indekser, fond, warrants, opsjoner og obligasjoner. Fundamentaldata (regnskapsdata) kommer.

Oslo Børs henviser nå alle studentforespørsler til TITLON. Les mer om databasen her:

http://titlon.uit.no


onsdag 4. november 2015

Tid for passivt oljefond

Erik Must mener i DN at fondets muligheter for verdiskaping er en viktigere debatt enn at Oljefondet ikke klarer å slå indeksen, justert for risiko.

Must kan ikke har forstått den «akademiske diskusjonen». Dersom Oljefondet ikke klarer å slå den risikojusterte indeksen så skjer det heller ingen verdiskaping, og det er også fasiten. Aksjeforvaltningen alene ser litt bedre ut. Men den lille meravkastning som eventuelt er skapt kom før 2010, da fondet var mye mindre.

I motsetning til hva Must tror, er det vanskeligere, og ikke lettere, å lykkes med aktiv forvaltning for store fond. Forskningen viser det. Når fondet i dag i begrenset målestokk ikke klarer å skape meravkastning, hvorfor skal vi gjøre mer av noe som fondet ikke har lyktes særlig godt med?

Must tror visst også at økt grad av indeksforvaltning gir bobler, men det er det ikke dekning for. Det var ikke brede indeksfond som tapte mest på finanskrisen. Det var bankfond, kredittderivatfond og pengemarkedsfond. Det var heller ikke indeksinvestorene som tapte mest på IT-boblen. Det var IT-investorene.

Oljefondet bør fortsatt drive med litt aktiv forvaltning. Det gir oss viktig informasjon om hva slik forvaltning kan bidra med. Så langt er det ikke mye å snakke om.