mandag 23. juni 2014

Statlig eierskap og klynger

Erik W. Jakobsen og Leo A. Grünfeld fra Menon 17. juni på min kritikk av rapporten deres. Vi er heldigvis enig i at utenlandsk eierskap generelt er bra, men Jakobsen og Grünfeld mener at av og til må Staten trå til. De mener også at staten bør gi incentiver til norsk eierskap.

Joda, det kan sikkert av og til være problematisk med utenlandsk eierskap, men nedleggelsen av Tofte papirfabrikk i fjor er ikke et godt eksempel. Svenskene kjøpte fabrikken i 2000, så Södra Skogsägarna frem står ikke akkurat som Gordon Gekko. Norske Skog har lagt ned både Union og Follum, så dette har lite med utenlandsk eierskap å gjøre.

 Idéen om at klynger bør støttes av staten er omstridt, fordi det er vanskelig å forske på og en klarer ikke å bli enige om hva som skal til for å falsifisere hypotesen. En litteraturgjennomgang i et tidsskrift fra verdensbanken finner lite støtte til aktiv næringspolitikk, og en studie fra Frankrike viser ingen effekt av støtte til klynger, men det finnes selvsagt litteratur som kommer til motsatt konklusjon.

Det er imidlertid ikke veldig omstridt at utenlandsk eierskap er positivt for produktivitet og innovasjon. Å gi incentiver til norsk eierskap eller at staten kjøper opp norsk virksomhet innebærer at en hindrer utenlandsk eierskap. Det betyr at en vitenskapelig omstridt økonomisk politikk prioriteres på bekostning av en politikk som ikke er vitenskapelig omstridt.



Gjennomgang/Review: Pack, Howard, and Kamal Saggi. "Is there a case for industrial policy? A critical survey." The World Bank Research Observer 21.2 (2006): 267-297.
http://wbro.oxfordjournals.org/content/21/2/267.short 

Empirisk studie som viser at klyngestøtte ikke virker: Martin, Philippe, Thierry Mayer, and Florian Mayneris. "Public support to clusters: A firm level study of French “Local Productive Systems”." Regional Science and Urban Economics 41.2 (2011): 108-123.
http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0166046210000712

Utenlandske investeringer øker produktivitet, lønn eller innovasjon:

Javorcik, Beata Smarzynska. "Does foreign direct investment increase the productivity of domestic firms? In search of spillovers through backward linkages." American economic review (2004): 605-627. http://www.jstor.org/stable/3592945

Djankov, Simeon, and Bernard Hoekman. "Foreign investment and productivity growth in Czech enterprises." The World Bank Economic Review 14.1 (2000): 49-64.
http://wber.oxfordjournals.org/content/14/1/49.short

Conyon, Martin J., et al. "The productivity and wage effects of foreign acquisition in the United Kingdom." The Journal of Industrial Economics 50.1 (2002): 85-102.
http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1467-6451.00169/abstract

Griffith, Rachel, Stephen Redding, and Helen Simpson. "Foreign ownership and productivity: new evidence from the service sector and the R&D lab." Oxford Review of Economic Policy 20.3 (2004): 440-456.
http://oxrep.oxfordjournals.org/content/20/3/440.short

Karpaty, Patrik. "Productivity effects of foreign acquisitio ns in Swedish manufacturing: The FDI productivity issue revisited." International Journal of the Economics of Business 14.2 (2007): 241-260. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/13571510701344038#.U6FPB7Ffbws

Utenlandske investeringer har liten/negative effekt på lønn: Heyman, Fredrik, Fredrik Sjöholm, and Patrik Gustavsson Tingvall. "Is there really a foreign ownership wage premium? Evidence from matched employer–employee data." Journal of International Economics 73.2 (2007): 355-376.
 http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0022199607000542

tirsdag 10. juni 2014

Merkelig konklusjon

Internasjonal forskningen viser at staten bør stimulere til mer utenlandsk eierskap. En rapport for Bergens Næringsråd kommer merkelig nok til motsatt konklusjon.'

I rapporten fra Menon Business Economics er konklusjonen oppsiktsvekkende; staten bør vurdere å kjøpe seg kontrollerende eierandeler dersom det er fare for tap av hovedkontor.  DNs lesere husker kanskje at Bergens Næringsråd nylig kom med uttalelser som tydet på at de ønsket mer statlig eierskap. Rådet så seg senere nødt til å dementere dette, og viste i stedet til denne rapporten fra Menon som altså åpner for statlige oppkjøp som en hensiktsmessig næringspolitikk.

Det oppsiktsvekkende er at rapporten kommer fra et konsulentselskap med et meget kompetent faglig miljø. En kan til en viss grad forstå at politikere og fagforeningsledere kan føre en slik argumentasjon på grunn av uvitenhet. Som forskere vet vi imidlertid at utenlandsk eierskap øker både lønn og produktivitet, sannsynligvis fordi det øker internasjonal teknologioverføring. Det aller meste av forskningen bekrefter denne positive effekten av internasjonalt eierskap.

Staten burde derfor heller oppfordre til utenlandsk eierskap, snarere enn å forsøke å hindre det. At utenlandsk eierskap høres skummelt ut er forståelig, men virkeligheten viser altså at det er bra for Norge og bra for arbeidstakerne.

Menon mener at statlig eierskap kan være på sin plass dersom utflytting av hovedkontoret gir et nasjonalt verditap. Det står imidlertid lite i rapporten om hvor dette verditapet eventuelt skulle komme fra.
Den direkte effekten av at et hovedkontor flyttes til utlandet er at en del dyktige mennesker med høy utdannelse og lønn blir sagt opp. Det er imidlertid liten grunn til å tro at den typiske hovedkontoransatte vil være arbeidsledig særlig lenge, og da innebærer heller ikke nedleggelsen noe samfunnsøkonomisk tap av betydning for Norge.

En indirekte kostnad kan selvsagt være at kunder får lenger vei til ledelsen og at bedriften blir mindre tilpasset lokale forhold. På den annen side kan vel nettopp dette være en fordel ved at bedriften profesjonaliseres og det blir mindre kameraderi mellom forretningsforbindelse og ledelse. Det blir sannsynligvis også økt kompetanseoverføring når hovedkontoret ligger i utlandet.

Det kan altså både være positive og negative effekter av at hovedkontoret flyttes til utlandet. Uten forskning på gevinstens størrelse kan vi imidlertid ikke dra noen bastante konklusjoner. Menon-rapporten gir oss dessverre ingen ledetråder til hvor hen slik forskning finnes. Etter det jeg kan se er det ingen referanser i rapporten som viser til slik forskning. Det er en god del forskning på hvorfor hovedkontorer flytter, men lite på om flyttingen medfører et samfunnsøkonomisk tap.

Det er noe forskning som viser at områder med hovedkontor har høyere lønnsnivå enn andre områder internt i USA, men det er umulig å vite om hovedkontorene flytter til byer der arbeidskraften er mest produktiv eller om byen blir mer produktivt fordi det er mange hovedkontor der.

Nå skal det sies at Menon ikke mener staten bør gå inn dersom det ikke oppstår et samfunnsøkonomisk tap når hovedkontoret mistes. Det står imidlertid ingenting om hvordan vi kan vite om utflyttingen vil medføre tap eller ikke.

Ut fra konteksten kan vi kanskje gjette oss frem til at dette har med næringsklynger å gjøre. Dersom bedriften som er kjøpt opp er tett sammenvevd i en lokal næringsklynge, kan vi for så vidt tenke oss at det kan ha en kostnad for denne klyngen om hovedkontoret forsvinner. På den annen side slår jo rapporten selv fast at nettopp hovedkontorer som er integrert i næringsklynger har minst sannsynlighet for å bli flyttet.

Vi vet altså at det er en betydelig positiv samfunnsøkonomisk effekt av internasjonalt eierskap. Det ser ikke ut til at vi vet noe særlig om den samfunnsøkonomiske effekten av at hovedkontor flyttes. Kanskje innebærer slik flytting en kostnad, kanskje gir det gevinst. Med så lite kunnskap er det nokså klart at hensynet til hovedkontorets beliggenhet ikke bør være utslagsgivende for næringspolitikken.


Den eneste faglige anbefalingen som har fotfeste i forskningen er derfor at staten bør forsøke å stimulere til utenlandsk eierskap, fordi forskningen viser at det gir samfunnsøkonomiske gevinster. Staten bør i alle fall ikke forsøke å hindre utenlandske oppkjøp.