Det er ikke riktig slik Øystein Børsum påstår i en kronikk i onsdagens DN, at oljefondet har slått indeksen med 0,3 % i året. Dette tallet er ikke justert for den ekstra risiko som fondet har påtatt seg. Fondet har ikke hatt noen risikojustert meravkastning. Beregningene som viser dette kan lastes ned her.
Som jeg har skrevet om tidligere, så skyldes den negative meravkastningen antakeligvis at fondet tok for mye risiko før finanskrisen. Spesielt gjaldt dette renteinvesteringene. Før finanskrisen ble renteinvesteringene brukt som en gigantisk spekulasjonskasse. Brutto belåning var på nesten hundre prosent, hvilket indikerer enorme veddemål på rentedifferanser. Dette skjedde innenfor noen rammer som politikerne trodde var ganske stramme. 60 % skulle investeres i “trygge” obligasjoner. Fondet brukte det til spekulasjon.
Denne historien viser tydelig at å gi for store fullmakter til forvalteren kan være svært risikabelt. Dersom ønsket er en trygg forvaltning av oljeformuen, er mer aktiv forvaltning og videre fullmakter neppe vegen å gå.
Børsum har rett i at det finnes noen premier der som fondet kan høste. Problemet er at ingen vet sikkert om disse premiene er gavepakker til de langsiktige investorene eller betaling for en eller annen type risiko. Det kan hende at vi ikke bør bruke oljefondet til å finne ut av det.
Fondet har nå drevet i 16 år uten at vi ser noen samlet gevinst av den aktive forvaltningen. Kanskje det er på tide å gi seg?
Som jeg har skrevet om tidligere, så skyldes den negative meravkastningen antakeligvis at fondet tok for mye risiko før finanskrisen. Spesielt gjaldt dette renteinvesteringene. Før finanskrisen ble renteinvesteringene brukt som en gigantisk spekulasjonskasse. Brutto belåning var på nesten hundre prosent, hvilket indikerer enorme veddemål på rentedifferanser. Dette skjedde innenfor noen rammer som politikerne trodde var ganske stramme. 60 % skulle investeres i “trygge” obligasjoner. Fondet brukte det til spekulasjon.
Denne historien viser tydelig at å gi for store fullmakter til forvalteren kan være svært risikabelt. Dersom ønsket er en trygg forvaltning av oljeformuen, er mer aktiv forvaltning og videre fullmakter neppe vegen å gå.
Børsum har rett i at det finnes noen premier der som fondet kan høste. Problemet er at ingen vet sikkert om disse premiene er gavepakker til de langsiktige investorene eller betaling for en eller annen type risiko. Det kan hende at vi ikke bør bruke oljefondet til å finne ut av det.
Fondet har nå drevet i 16 år uten at vi ser noen samlet gevinst av den aktive forvaltningen. Kanskje det er på tide å gi seg?
Kommentarer
Legg inn en kommentar