onsdag 23. oktober 2013

Haster å få på plass gjeldsregister



Stadig flere klarer ikke å betale forbruksgjelden sin. Mange betaler gammel gjeld med ny gjeld. Tiden er overmoden for et gjeldsregister for forbruksgjeld. Stortinget bør vedta forslaget om gjeldsregister fra Stoltenberg-regjeringen så raskt som mulig.
 
Både antall inkassosaker og søknader om offentlig gjeldsordning har økt med mer enn 50 % siden før finanskrisen. I følge SIFO rapporterte seks prosent av de spurte at de hadde tilbakevendende betalingsproblemer i 2012.  Ti prosent var svært bekymret for kredittkortgjelden. To prosent hadde fem eller flere kredittkort. 

Det er altså en betydelig andel av befolkningen som har store problemer med forbruksgjeld, og tendensen er økende. En kortstokk med kredittkort er ofte et tegn på en farlig vane der gammel gjeld betales med ny. Tallene viser at det kan være opptil hundre tusen nordmenn som bruker kredittkort til å betale kredittkortgjeld. 

Forbruksgjeld er dyr. Rentene er skyhøye. Å holde kreditorene borte med stadig nye kort er derfor en sikker vei mot økonomisk katastrofe. Den eneste eksterne begrensningen på en slik eskalerende kortgjeld er i dag antall kredittkorttilbydere i Norge. Bankene er nå helt avhengig av opplysningene som kunden gir. Et sentralt gjeldsregister er ulovlig i Norge. 

Så lenge låntakeren klarer å unngå betalingsanmerkning, vil han dermed uten store problemer kunne fortsette å ta opp stadig større forbruksgjeld. Det er selvsagt låntakers ansvar å gi korrekte opplysninger til banken, men en kan ikke forvente det av en som kjemper en håpløs og desperat kamp mot kredittkortrentene.

Det er derfor på høy tid med et gjeldsregister. Den forrige regjeringen har hatt saken ute på høring, og rakk så vidt å legge frem et forslag før den gikk av. Det foreslås her at forbrukslån uten pantesikkerhet også skal registreres i Løsøreregisteret. Forslaget omfatter altså ikke boliglån og billån der banken har sikkerhet, ettersom disse opplysningene i dag kan hentes fra de eksisterende panteregistrene. 

Forslaget er godt. Det er ingen grunn til å ta nye runder her. Det finnes noen kritiske røster, men argumentene mot et slikt register er lite overbevisende. Den kanskje fremste motstanderen mot et gjeldsregister er Datatilsynet. De mener at problemet med forbruksgjeld er forlite til å fortjene et register. SIFOs tall tyder imidlertid på det motsatte. 

Det er jo også slik at panteregistrene allerede registrer all pantesikret gjeld. Konsekvensen for personvernet av å inkludere forbruksgjeld synes derfor ganske begrenset. 

Fra den andre siden kommer det også kritikk på at forslaget ikke er omfattende nok. Forbrukerrådet mener blant annet at med et slikt register burde det også følge et pålegg til bankene om å bruke det. Dette bygger på erfaringer fra Sverige, hvor enkelte kredittyterne ikke slår opp i registeret. 

Et slikt påbud om bruk er unødvendig. Antakeligvis finnes det en naturlig forklaring på at kredittinstitusjoner ikke alltid slår opp i registret. Kredittytere som ikke slår opp når de burde gjøre det, vil motta alle de dårlige kundene som ikke får lån andre steder. Bunnlinjen vil nok derfor ganske raskt overbevise långiveren om å bruke registeret når det er nødvendig. 

Et gjeldsregister vil også skyve mer av ansvaret over på de profesjonelle kredittinstitusjonene. Når informasjon om alt for høy gjeld er tilgjengelig, vil det antakeligvis være brudd på frarådingsplikten dersom lån likevel innvilges. Det vil trolig være av liten betydning om banken faktisk har slått opp i registeret. I dag kan banken skylde på feilaktige opplysninger i lånesøknaden. Med et gjeldregister forsvinner denne muligheten. Dette vil stille låntaker sterkere i senere gjeldsforhandlinger. 

En annen stor fordel med denne loven er at långivers risiko reduseres betydelig, noe som vil senke renten for de som får lån. I dag vet ikke banken om kredittkunden har en uhåndterlig forbruksgjeld eller ikke. Banken må derfor ta en saftig rente for å dekke tapene på de dårlige kundene. Med et offentlig gjeldsregister kan banken identifisere dårlige kunder på forhånd, og det vil gi lavere rente for alle andre.