tirsdag 13. august 2013

Selvmotsigende masteroppgave om formueskatt?

En masteroppgave om formueskatten har fått betydelig oppmerksomheti valgkampen. Oppgaven konkluderer med at bedrifter som gir formueskatt har evne til å betale den. Derfor er ikke formueskatten et problem. Det er nokså selvsagt. Formueskatten er tross alt et resultat av formue.

Masteroppgaven er velskrevet og god etter det jeg kan se, og konkluderer med at skatten tapper bedrifter for kapital:
 «Oppsummert viser regresjonsanalysen at det er en positiv sammenheng mellom utdeling av utbytte og størrelsen på formuesskatten. Det viser at formuesskatten har potensial for å tappe bedriften for kapital.»

Mindre egenkapital i bedriften vil redusere bedriftens mulighet til å investere i fremtiden. Mindre investering kan ha uheldige konsekvenser for økonomien generelt.
Så hvordan kommer studentene likevel frem til at formueskatten ikke er skadelig? Jo, de finner at bedrifter som utløser formueskatt har bedre likviditet og mer egenkapital enn andre bedrifter.
Dette er ikke på noen måte overraskende. Eierne betaler formueskatt på egenkapitalen i bedriften. Er egenkapitalen høy, så er det selvfølgelig større sannsynlighet for at eieren betaler formueskatt. En verdifull bedrift er også normalt mer likvid.
Problemet som mange motstandere anfører er imidlertid at skatten tapper bedrifter for kapital, ikke at bedriftene ikke har råd til å betale den. Skatten betales altså, og den betales med bedriftens kapital. Denne mekanismen gjelder for hele utvalget, også de bedriftene som kan dekke skatten med løpende overskudd. De av bedriftene som har overskudd til å betale skatten må altså uansett forsake fremtidige investeringer.
Diskusjonen for eller mot formueskatt er en debatt om fordeling.  Provenymessig har ikke skatten så mye å si, den utgjør omlag 0,8 % av offentlige inntekter. Dersom hovedmålet er å ta de rikeste, så er den likevel ganske effektiv. Det er ikke noe tvil om at det er de rikeste som betaler mest formueskatt.
Oppgaven viser imidlertid at skatten har en kostnad ved at den tapper bedrifter for kapital. Selv om bedrifter ikke går konkurs på grunn av skatten er den ikke nødvendigvis helt uproblematisk.